Norge lager ny nasjonal KI-strategi: dette skal regjeringen avgjøre nå

Regjeringen starter arbeidet med en ny nasjonal strategi for kunstig intelligens. Kunngjøringen kom 5. oktober, og begrunnelsen er enkel: Norges forrige KI-strategi ble lagt frem i 2020, før generativ KI, store språkmodeller og mer selvstendige KI-systemer endret både arbeidsliv, offentlig sektor og teknologimarkedet.

Den nye strategien skal sette en felles retning for både offentlig og privat sektor, og dekke norsk politikk nasjonalt så vel som internasjonalt. Det betyr at strategien ikke bare skal handle om å ta i bruk mer KI, men også om hvilke grenser, sikkerhetskrav og prioriteringer Norge skal ha.

Hvorfor holder ikke strategien fra 2020 lenger?

I 2020 var KI allerede viktig, men dagens systemer kan skrive, kode, analysere dokumenter, generere bilder og utføre flertrinnsoppgaver på en måte som ikke var vanlig da den første strategien ble skrevet.

Regjeringen peker derfor på at utviklingen har gått raskere enn den gamle strategien la til grunn. Spørsmål om generativ KI, agenter, språkmodeller, datakraft, opphavsrett, sikkerhet og avhengighet av utenlandske plattformer har fått langt større betydning.

Hva skal den nye strategien brukes til?

Ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal strategien gi en felles retning for KI-politikken. Det innebærer blant annet å avklare hvordan Norge kan få mer verdiskaping og bedre offentlige tjenester uten å ignorere risiko.

En nasjonal strategi er ikke det samme som en lov. Den fungerer som et overordnet rammeverk som kan påvirke prioriteringer, regelverksarbeid, forskning, offentlige innkjøp og hvilke områder staten investerer i.

Hva betyr dette for offentlig sektor?

Offentlige virksomheter kan bruke KI til blant annet saksforberedelse, dokumentanalyse, oversettelse, svindeldeteksjon og bedre digitale tjenester. Men jo mer teknologien påvirker beslutninger om mennesker, desto viktigere blir krav til kvalitet, innsyn og ansvar.

En sentral utfordring blir derfor å skille mellom oppgaver der KI kan automatisere rutinearbeid, og områder der en person fortsatt må kontrollere vurderingen eller ta den endelige beslutningen.

Hva betyr strategien for norske bedrifter?

Bedrifter trenger først og fremst forutsigbarhet. Hvis norske virksomheter skal investere i KI, trenger de klare rammer for personvern, sikkerhet, bruk av data, ansvar og forholdet til europeisk regulering.

For små og mellomstore bedrifter er tilgang til kompetanse og gode verktøy minst like viktig som avansert forskning. En strategi som bare fokuserer på de største teknologimiljøene vil derfor ikke nødvendigvis gi bred produktivitetsgevinst.

Vil Norge bygge egne KI-modeller?

Regjeringens pressemelding sier ikke at Norge skal bygge én nasjonal modell som erstatter de globale systemene. Det sentrale spørsmålet er snarere hvor Norge må ha egen kapasitet, egne datasett og egne løsninger av hensyn til språk, sikkerhet, offentlig kontroll eller kritisk infrastruktur.

Norsk språk og norske fagdata er særlig relevante. Globale modeller er ofte best på språk og markeder med størst datagrunnlag, noe som kan gi svakere presisjon i små språk og spesialiserte offentlige domener.

Hvordan passer EU-regler inn?

Norge er tett koblet til europeisk regelverksutvikling gjennom EØS. Den nye strategien må derfor forholde seg til europeiske regler og standarder samtidig som Norge bestemmer egne prioriteringer for forskning, offentlig bruk og næringsutvikling.

Det blir viktig å unngå to ytterpunkter: et regelverk som er så uklart at virksomheter ikke vet hva de kan gjøre, og et system som er så tungt at mindre aktører ikke klarer å ta teknologien i bruk.

Hva med arbeidslivet?

KI påvirker allerede hvilke oppgaver mennesker gjør, hvordan kompetanse vurderes og hvilke deler av en jobb som kan automatiseres. Bare noen dager før strategikunngjøringen inngikk regjeringen og partene i arbeidslivet en KI-avtale om trygg og ansvarlig bruk av teknologien.

Den nye strategien får derfor en tydelig arbeidslivsdimensjon: Norge må både øke produktiviteten og sørge for at ansatte får kompetanse til å kontrollere og bruke systemene på en forsvarlig måte.

Hva bør den nye strategien svare på?

Hvilke KI-systemer kan brukes i offentlig sektor, og med hvilke kontrollkrav?
Hvordan skal sensitive norske data beskyttes?
Hvor mye nasjonal datakraft og teknologisk infrastruktur trenger Norge?
Hvordan styrkes norsk språk og norske datasett i KI-systemer?
Hvordan kan små bedrifter få tilgang til kompetanse og verktøy?
Hvordan skal ansvar fordeles når en KI-løsning gjør feil?
Hvilke ferdigheter trenger arbeidstakere og studenter de neste årene?

Hva skjer videre?

Regjeringen har nå varslet oppstarten, ikke presentert den ferdige strategien. Det betyr at de konkrete målene, tiltakene og tidslinjene fortsatt skal utvikles.

Det viktigste å følge blir derfor om strategien ender som en generell prinsipperklæring eller om den inneholder målbare tiltak for datakraft, kompetanse, offentlig bruk, forskning og næringsutvikling.

Hvor viktig blir datakraft og energibruk?

Moderne KI krever langt mer datakraft enn mange tradisjonelle IT-tjenester. Norge har tilgang til fornybar kraft, kjølig klima og et digitalisert samfunn, men datasentre konkurrerer samtidig om strøm og nettkapasitet med annen industri. En nasjonal strategi må derfor se teknologi- og energipolitikk i sammenheng.

Det er heller ikke nødvendig at all KI-trening skjer i Norge. Et viktigere spørsmål er hvilke systemer og data som av sikkerhets- eller beredskapshensyn bør kunne kjøres under norsk eller europeisk kontroll.

Hva med opphavsrett og norske skapere?

Generative modeller trenes på store mengder tekst, bilder, lyd og kode. Det gjør opphavsrett til en sentral del av KI-politikken. Norske forfattere, musikere, fotografer, utviklere og mediehus trenger tydelighet om hvordan verk kan brukes, hvordan rettigheter håndheves og hvordan lisensiering kan fungere.

Strategien kan ikke alene løse alle juridiske spørsmål, men den kan peke ut hvilke interesser Norge vil fremme i europeiske og internasjonale prosesser.

Hvordan måler man om strategien lykkes?

Antall KI-prosjekter er ikke nok. Relevante mål kan være tidsbesparelse i offentlig sektor, nye norske produkter, bedre språkstøtte, høyere kompetanse og færre alvorlige sikkerhets- eller personvernhendelser.

Det vil også være nyttig å måle hvor mange pilotprosjekter som faktisk blir satt i ordinær drift. Mange organisasjoner klarer å demonstrere en KI-løsning, men får ikke varig gevinst fordi data, arbeidsprosesser eller ansvar ikke er godt nok på plass.